lørdag 27. april 2013

Verdens bokdag!

Hei!

23. april har egentlig aldri vært en spesiell dato for meg. Det eneste jeg forbinder med datoen er at det nærmer seg mai og våren er i full sving. Dette forandret seg ganske nylig for min del. Greit nok, vi nærmer oss mai, men 23. april er også den internasjonale bokdagen! Dette har vært en fast feiring bestemt av UNESCO, helt siden 1995. Første gang den ble feiret i Norge var i 1997. De som spesielt markerer denne dagen er bokhandlere, biblioteker, bokklubber og skoler.

I forbindelse med denne markeringen har jeg fått en oppgave av norsklæreren min. Jeg fikk tildelt en artikkel om bokas stilling i Norge nå til dags. Den heter "Bøkene held på interessa vår" og er skrevet av Svein Olav B. Langåker, publisert av Framtida.no. Om du vil lese hele artikkelen selv kan du klikke deg inn her. Videre i dette innlegget skal jeg kort oppsummere hovedpunktene i denne artikkelen og gi dere en spennende anbefaling til bok. 

Bøker for meg symboliserer blant annet visdom, kjærlighet og kultur. Men de siste årene har jeg følt at interessen for bøker har gått i en skrå nedoverkurve. En kan tenke at underholdning som en får fra bøker har blitt erstattet av teknologiske dingser som smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner. Derfor ble jeg veldig overrasket da jeg leste artikkelen. Det viser seg faktisk at vi leser i gjennomsnitt flere bøker nå til dags enn det vi gjorde på 1990-tallet per dag. Det som derimot har dabbet av er avislesing. Det er cirka 25 prosent færre avislesere nå enn det det var på 90-tallet. Det kommer også frem at det aldri før er registrert flere lesere av barne- og ungdomsbøker som i 2012. Jeg mener at viktigheten med bøker er noe skolen aldri har lagt skjul på. Det blir lest utrolig mange bøker i skolesammenheng og at dette virkelig fanger oppmerksomheten til barn- og ungdom er tydelig. Den norske skole har altså lykkes med å danne et godt grunnlag og gode holdninger til bøker. 

Til høyre kan dere se et utklipp hentet fra artikkelen. 
  • Som dere ser er det 1 av 4 som leser trykte bøker en gjennomsnittsdag. Det hadde jeg absolutt ikke trodd. 
  • I tillegg viser det seg også at de som først begynner å lese bøker holder fast ved dette, og det er vel en grunn til det?
  • Annet er at de ivrigste bok leserne er kvinner. Dette sjokkerer meg egentlig ikke. Jeg tror kvinner har lettere for å sitte seg ned og kose seg med en bok enn det menn har. Jeg håper inderlig dette forandrer seg de videre årene, for det er utrolig mye god litteratur menn kan gå glipp av! 
  • Grunnen for at de med høy utdanning dominerer, vil jeg tro, er fordi interessen for litteratur er naturlig når en har studert i flere år, og bøker blir en naturlig del av livene deres. De kan rett og slett være godt vandt til å ha bøker rundt seg og det utvikler seg til en interesse de velger å holde fast ved. Og som tidligere nevnt assosierer jeg visdom tett knyttet til bøker. Likevel vil jeg ikke påstå at andelen høyt utdannede er visere enn dem uten. Kanskje de som ikke er like godt vandt bare trenger et dytt i ryggen? 
  • Skjønnlitteratur er jo noe som kan fange en hver sin interesse, så lenge man finner riktig type sjanger innenfor skjønnlitteratur. Så for min del kan jeg godt forstå at nettopp denne type litteratur er den som er mest vanlig.

Anbefaling

Jeg vil avslutte dette innlegget med å anbefale dere en bok. Boken jeg er blitt umåtelig forelsket i er Anna Karenina skrevet av Leo Tolstoy. Dette er en bok jeg først og fremst vil anbefale til dere som er glad i å lese. 
Privat bilde, Kine 26.04.13
Boken er på hele 963 sider, så det er litt av et prosjekt kan man si. Men etterhvert da jeg begynte å lese gikk sidene fortere og fortere. En følelse jeg fikk er at jeg ble fanget i et samfunn med strenge retningslinjer hvor du absolutt ikke kan gjøre som du vil. Dette er ganske ulikt det samfunnet vi lever i. Men på en annen side oppstår problemstillinger som å være ulykkelig i et ekteskap, tragiske affærer og lidenskapelig kjærlighet. Dette er derimot ikke så ulikt vår samtid, men den første publiseringen av boken var faktisk i 1877. Forfatteren har gjort et varig inntrykk på meg og hans hovedperson, Anna Karenina, er en kvinne for seg selv. I tillegg til å være en utrolig sterk kvinne utforsker hun de store spørsmålene i livet som hvordan man skal leve et komplett liv, og ikke bare leve ut ifra hva som er "rett". Jeg vil egentlig ikke si så mye mer om boken, annet enn at det er litteratur i verdens klasse, og at tematikken i en så gammel bok fortsatt kan fange leserens interesse i år 2013, er fascinerende.