Hei!
Forrige uke hadde vi besøk av en dame som heter Silje Beite Løken. Kanskje du har hørt om henne? Hun oversetter bøker fra engelsk, islandsk, svensk og dansk. Da hun var på besøk holdt hun foredrag for klassene om blant annet utfordringer en kan møte på når man skal oversette fra et fremmedspråk til morsmålet.
Åshild, læreren min, ville at vi skulle reflektere litt rundt dette med oversettelsesarbeid. Hvilke problemer som kan oppstå når man skal oversette en tekst og gjerne komme med egne erfaringer.
I det daglige er det nærmest umulig å unngå å møte på en tekst som ikke er oversatt. Enten du leser en bok, ser en film med undertekster eller bare leser slagordet til et produkt fra utlandet. Jeg har egentlig alltid vært en person som er litt pirkete når det kommer til at "rett skal være rett" i oversettelser, men etter foredraget med Silje skjønte jeg at det kanskje ikke finnes noe rett. Alle oppfatter ting ulikt og om man så skulle finne det "rette", er det i så tilfelle utrolig vanskelig. Men det finnes jo forskjellige typer oversettelsesarbeid. Om man skal oversette en bok eller en film/tv-serie. Jeg antar at de kan være krevende på hver sin måte, men er det mulig at man legger bedre merke til feilene i en film/tv-serie? Når du ser på tv leser du underteksten og hører hva de sier på for eksempel engelsk. Du tenker kanskje til tider "oj, dette var dårlig oversatt". Men når du leser en bok kan det være litt vrient å utpeke feil. Du har ikke originalen ved siden av deg. Kanskje du ikke en gang tenker over at boken er oversatt. Dere skjønner hva jeg vil frem til, men de utfordringene en oversetter generelt har tilfelles er hvordan i all verden skal man klare å oversette for eksempel slang og idiomer, på en bra måte?
Det viktigste for en oversetter er å gjøre den oversatte versjonen mest mulig lik den originale. Dette i overført betydning. Resultatet ville ikke blitt bra om en hadde oversatt direkte fra engelsk til norsk. Men å klare å bevare den stemningen forfatteren har skapt er krevende. Slang og idiomer er en naturlig del av språket vårt og blir ofte brukt for å få frem nettopp dette med en spesiell stemning. Bare her i Bergen har vi vår type slang og uttrykk. Kommer du til Tromsø og spør "Ke det du balar med?" vil de neppe forstå. Bare i det norske språket har vi stor variasjon, tenk å blande inn engelsk i dette. Spesielt slike ting er utfordrende for en oversetter. Derfor er det stor forskjell i hva som er en god og hva som er en dårlig oversettelse.
Jeg må si at jeg foretrekker å lese bøker på originalspråket, men å lese Anna Karenina på Tolstoy sitt morsmål...der må jeg nok innrømme nederlag. Så en kommer ikke unna oversatte tekster, uansett! Og personlig klarer jeg ikke å la være å ergre meg over dårlige oversettelser, spesielt i filmer/tv-serier. Jeg kan ikke huske hvor mange ganger jeg sukket oppgitt over dette. Selvfølgelig kommer jeg ikke på et eksempel nå som jeg kunne trengt et, men jeg kan tenke meg til årsaker til dårlige oversettelser i spesielt tv-serier. Det er mulig oversetteren ikke har sett noe særlig på tv-serien og ikke kjenner til stemningen, humøret og personlighetene til karakterene godt nok. Og prøv å tenk at du skulle brukt slangord- og uttrykk til dine foreldre eller besteforeldre. Språket har forandret seg en god del siden de var unge og det er fortsatt i forandring. Om oversetteren er over 50 år, hvordan skal personen klare å oversette slang som er blant ungdommer på en naturlig og god måte?
Som dere ser stiller jeg meg selv og dere masse spørsmål i dette innlegget. Jeg synes foredraget av Silje Beite Løken var veldig interessant. Jeg tror hun åpnet øynene for mange og fikk folk til å tenke litt over dette temaet. Har dere egne erfaringer når det kommer til enten gode eller dårlige oversettelser?
