Den profesjonelle elev

Hei!

Nå er det en stund siden jeg sist skrev et innlegg på fagbloggen min. Jeg tenker det da er på tide å gjøre noe med den saken. Forrige uke fikk jeg en oppgave av læreren min. Jeg fikk tildelt en kronikk som jeg skulle lese nøye og si min mening om. Artikkelen er publisert av Aftenposten, og her kan dere klikke inn på den selv.

Kort gjenfortalt handler artikkelen om læring og fokuset på hvordan elever skal få mest ut av skolen. Det har alltid vært lærerens ansvar å være profesjonell og få godt utdannede elever. Mye snakk om at vi må få bedre lærere i den norske skole og at elevenes fremtidige kompetanse ligger i deres hender er et dagsaktuelt emne. I denne artikkelen reises spørsmålet "hvor er den profesjonelle elev?". Axel Fjeldavli, leder av elevorganisasjonen, legger frem sine meninger og mener elevene selv må gjøre tiltak. Han innleder artikkelen med "selv ikke verdens beste lærer klarer å lære en fisk å klatre i trær". Poenget her er at det er eleven som må gjøre en innsats i å lære og ikke forvente at læreren skal prente inn kunnskapen. For alt i alt er det i hodet på eleven all læringen skjer.

Paul Louis Martin des Amoignes (23.04.13), wikimedia.org 

Jeg må si meg helt enig i denne kronikken. Jeg synes at lærerne har altfor stort press på seg og blir urettferdig behandlet i dette emne. Det er alltid læreren sin feil, bla bla bla. Vi får aldri høre at det er eleven sin feil. Jeg som elev selv ser på lærerne som veiledere og støttespillere når det kommer til læring. De kan hjelpe meg på rett vei og om jeg lurer på noe kan jeg spørre dem. Men det er ingen andre enn meg selv som faktisk kan lære. Jeg må gjøre en innsats og ta ansvar for egen læring! Jeg må være profesjonell nok til å utføre det jeg er kommet for å utføre, altså å lære. Det er jo det skolen er til for, er det ikke? For mange på min alder er skolen heller blitt et slags oppholdssted og til og med en plikt. Plikten går ut på noe vi ikke vil, men må gjøre. Så vi stiller på skolen, venter på friminutt i timene og når klokken er 15.00 sier vi oss ferdig og venter på neste dag. Det er kanskje slik det er blitt de siste årene. Det jeg finner veldig interessant i kronikken er nettopp dette: "Skal vi ha ambisjoner om en skole hvor alle lærer mer, må vi bruke mer tid og krefter på å gi elevene forutsetningene for å lære." Jeg kan tenkte meg at elever som er målrettet, som vet hva de vil i livet har bedre forutsetninger for å lære enn de som ikke har peiling på hva de vil bli. Skolen kunne lagt mer vekt på å guide elever i riktig retning, og prøve å finne ut hva de vil i livet. Når dette er avklart vil jeg tro flere er ivrig etter å lære! Et problem kan også være at elever rett og slett ikke vet hvordan man skal lære. Kanskje vi trenger å lære hvordan å lære? 

Dette er et stort og kontroversielt tema og er veldig aktuelt i dagens samfunn. Jeg står for at elever må bli motiverte til å lære, hvis ikke skjer det ingenting. Hva mener du?  

Hvorfor blogg?

Hei!

På skolen i dag fikk jeg en oppgave av læreren min som omhandler sjangeren "blogg". Jeg begynte å reflektere over spørsmål som hvorfor blogging har blitt så enormt populært de siste årene. Så, hvorfor har egentlig denne type sjanger blitt så populær? For det første så har tilgang til internett og blogging blitt mye mer tilgjengelig for alle nå, enn det det var før. Alle surfer på nettet og da kommer man over mye rart. Men man vil jo forsøke å luke ut det en ikke finner interessant, og oppsøke det som en liker. Jeg for eksempel har interesse for mat, mote og hva jenter på min alder driver med. Og når jeg kommer hjem etter en lang skoledag, er det siste jeg vil å lese en lang artikkel, selv om det omhandler disse tingene. Dette er det som er så positivt med bloggsjangeren. Der bruker man et uformelt språk og det er både gøy og innholdsrikt å lese. I tillegg er det mange bloggere som også laster opp bilder til teksten, hvilket som gjør det enda gøyere! Jeg tror også at alle liker å kunne relatere seg til noe man leser, det gjør i hvert fall jeg. En jeg føler jeg kan relatere meg med er bloggeren Andrea Badendyck. Hun er like gammel som meg og bor også i en travel storby. Her kan dere trykke for å komme til bloggen hennes.

Det virker jo utrolig gøy å være en kjent blogger. Du får dele livet ditt med utrolig mange, og høre lesernes meninger om det. Selvfølgelig, det vil jo alltid være negative kommentarer, men fokus på det positive er jo viktig. Og i tillegg blir du ett slags forbilde. Om jeg skulle begynt å blogge fast ville jeg nok skrevet om livet mitt. Ting som opptar meg og interesserer meg. Det ville nok blitt noen innlegg om trening, mote, god mat og venner. Jeg er dog ikke så sikker på om jeg ville vært komfortabel med å dele så mye om meg selv..